Langtur i Nordmarka

Første skikkelige feriedag var det spådd ganske så bra vær, så da planla vi langtur.
Jeg ville til Nordmarka siden det har blitt mye Østmarka hittil. Gubben så på kartet og foreslo at vi kunne kjøre opp til Hakadal stasjon, parkere der og gå innover i marka.
Det var jeg helt enig i! For da kunne vi jo kanskje gå inn til vannet Helgeren, og en hytte jeg i 1988 fikk være med noen naboer opp til! Gubben bare himla med øya…
“Du og di derre nostalgi-trippene dine, du kjenner deg jo aldri igjen uansett!”  Tja…. Den hytteturen foregikk på vinteren, vi gikk på ski opp en fredag kveld, med Huskyer som viste vei, det var mørkt. Og jeg var 14 år. Tvilte på at jeg ville kjenne igjen annet enn selve hytta…. 😉 Jeg mente å huske at hytta lå mellom veien og vannet, men etter å ha sjekka det nyinnkjøpte kartet, og funnet igjen kartet fra ’88-turen i Pusur dagboka mi (jada, jeg har fortsatt alle sammen…), så jeg jo at hytta lå på oversiden av veien, og at det var et godt stykke ned til vannet. God hukommelse?

IMG_0922

IMG_0924

Uansett, som sagt så gjort. Parkerte ved Hakadal stasjon, og gikk oppover Greveveien derfra. Det mest spennende skjedde egentlig etter 5 min. Vi hadde akkurat gått forbi bommen nederst i Greveveien, da vi så en kvige som sto midt i veien. Den hadde på merksnodig vis klart å komme seg under strømgjerdet som omkranset jordet den og resten av ku-flokken var på. Lurer på om den hadde lagt seg ned på ryggen inntil gjerdet, og rullet rundt…
Issi ble i hvertfall helt på styr, hun ville leke! Jeg holdt igjen henne (og håpet bånd og sele ikke skulle ryke) mens Gubben gikk rolig mot kvigen for å få den unna. Da den hadde kommet seg ut i grøfta kunne vi gå forbi. Resten av ku-flokken hadde samlet seg nysgjerrig inntil gjerdet, og lurte tydeligvis på hva som foregikk…

IMG_0925

IMG_0928

Videre… Etter et par kilometer deler veien seg i først ett kryss, så ett kryss til. Der går Greveveien til venstre og i retning Ørfiske, mens vi tok av inn til høyre på Trehørningsveien. Den fører inn til….Trehørningen. Både en gammel gård, og et stort vann. Før vi kom så langt, passerte vi mellom Elvannet og Langvann. Veien går langsmed Langvann, og litt over midtveis deler veien seg igjen, og da ser man Trehørningen inn til høyre.

IMG_0935

IMG_0937

IMG_0939

IMG_0941

Vi fortsatte til enden av Langvann, og kom etter hvert til krysset Gørjaveien/Sølvvikveien. Etter at vi tok av inn på Sølvvikveien, ble det rolig rundt oss. Rolig, i form av ingen flere syklister! De fortsetter på Gørjaveien fordi den fører til Kikut. Vi fikk dermed veien for oss selv, og dette var “The Road Less Traveled”.

IMG_0942

IMG_0943

Vel vel… Etter nok et par kilometer begynte jeg å se etter hytta. Men fra veien var det umulig å se annet enn skog, den lå tydeligvis såpass høyt i terrenget og litt innover at den ikke syntes. Da vi helt klart hadde passert beliggenheten, fant Gubben en sti som så ut til å lede tilbake mot der hytta skulle være, så vi fulgte den. Og brått var vi der. Jeg kjente absolutt igjen selve hytta, men vegetasjonen rundt kjente jeg ikke igjen. Det så ut som det var hugd en mengde trær på området, jeg husket ikke at det var så åpent der. Men lia rett nedenfor hytta dro jeg kjensel på, for da jeg var der den vinteren, tryna jeg på ski der. Gang på gang, og fikk skikkelig lættis! Fjortiss, assa… 😉

IMG_0945

Denne sommerdagen nøyde vi oss med å sette oss ned på en benk foran hytta og hvile litt, spise litt Tur Miks og drikke litt vann. Vi var ganske slitne etter å ha gått litt over en mil fra Hakadal. Jeg tror vi satt der i et kvarter før vi gikk tilbake til veien, og begynte på tilbaketuren til bilen.

IMG_0947

“Og vi gikk og gikk, og gikk og gikk…” Denne sang strofen fikk jeg på hjernen etter at vi passerte et skilt hvor det sto “Holmenkollmarsjen” . Men den passet ganske bra, for det var nettopp det vi gjorde; gikk og gikk og gikk…. Tilbake ved skillet mellom Langvann og Elvannet skulle vi sette oss litt igjen, men grunnet litt uenigheter om valg av sti endte vi opp på hver vår side av bekken som renner inn i Elvannet… Uenigheter til side, mer nøtter og vann fortært, så gikk vi videre.

IMG_0952

IMG_0954

IMG_0955

Vi fant også et par never med modne molter utpå en myr, som vi puttet på den ene drikkeflasken vår. Moltene, altså.
“Og vi gikk og gikk, og gikk og gikk….” Det føltes litt godt å se igjen den siste bakken ned til bommen. Ingen tegn til løs kvige nå, så den var tydeligvis tilbake på den rette siden av gjerdet, eller langt nedpå Riksvei 4? 😉
Det var veldig godt å komme hjem, Issi hadde veldig lyst til å legge seg rett ned, men grunnet litt løping i myr-gjørme ble det tørking og børsting først. 🙂

kart_20150727

Dette er ruta vi gikk, her har jeg merket kun inn til hytta. Vi gikk akkurat samme vei tilbake igjen, så hele turen ble 22km…

Notice: Tema uten comments.php er foreldet siden versjon 3.0.0 med ingen alternativer tilgjengelig. Vennligst inkluder en comments.php-mal i ditt tema. in /customers/3/2/7/skogensdatter.no/httpd.www/wp-includes/functions.php on line 4024

Ett svar til “Langtur i Nordmarka”

  1. Eldbjørg sier:

    Det var litt av en tur, ikke noe rart at dere ble sliten. Har også vært ved Elvannet en gang.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *