Kjapp kveldstur i skogen
| 28.06.2015 - 23:17 - Kveldsturer - Ingen kommentarer | Tweet |
Torsdag 25. juni måtte det bli en “rask” tur.
Jeg hadde kommet litt seint hjem fra jobb, i et heller desperat forsøk på å finne noen bursdagsgaver til gutta våre. Den eldste fylte nemlig år dagen etter (Fredag 26.6) og yngstemann i går (Lørdag 27.6).
Uansett, Issi fortjente en tur, etter en litt laber tur-uke.
Gubben ble hjemme for å sette i gang en porsjon med Oreo-cupcakes, mens jeg trakk i turklær og gikk ut med Issi.
Jeg gikk opp til snuplassen, som er en liten parkeringsplass helt ved starten av lysløypa som går gjennom til Skillebekk. Ca 10 m inn i løypa er første sti-kryss, og det går en “vei ” til høyre som fører så og si rett opp til toppen av Gjelleråsen. Det som en gang må ha vært en sti, er så velbrukt at den i dag er sikkert 2-3 meter bred, og minner mer om en autostrada…
Vi hadde ikke gått langt før Issi ble oppmerksom på noe opp i et tre. “Hallo”, tenkte jeg, “det er jo bare en fugl!?”. Det var det, en Nøtteskrike! Det har jeg ikke sett på aldri så lang tid, så det var jo litt gøy. 🙂
Etter ca 15-20 min tok vi en liten avstikker inn til “Kjerringfred”, en gapahuk som er satt opp i en glenne i skogen. Herfra er det fantastisk utsikt over hele Oslo og utover fjorden. En kan se fra Haukåsen i Østmarka til venstre, over sentrum og fjorden og til Lillomarka/Nordmarka til høyre. Ikke rart gapahuken er populær!
Vi gikk videre, og etter ca 5-10 min kommer vi til nok et sti-kryss, og dette krysset har jeg nevnt så vidt tidligere. Herfra kan man fortsette opp til selve toppen, mot Kongedalen, mot Lukedammen, mot Milorghytta, og helt sikkert masse andre steder. Jeg valgte å gå mot Milorghytta.
Igjen fikk Issi ferten av noe, og denne gangen begynte hun å trekke kraftig i båndet så jeg skjønte det måtte være noe mer enn en fugl. Jada, det var et Rådyr som hoppa innover i skogen! Takk og lov for båndtvang, for ellers hadde hun vært over alle hauger etter det stakkars rådyret… Siden vi allikevel skulle i samme retning som rådyret, fortsatte hun å trekke og snuse langs bakken. sporet forsvant etter en stund, og etter det slappet hun av litt. Vi fortsatte stien nedover langs kabelgata uten å oppleve noe mer spennende. Over til Milorghytta, og videre ned til Idas vei og gjennom boligfeltet der tilbake hjem.
Hele turen tok ikke mer enn litt over en time, og Oreo-cupcakesene var ikke engang kommet inn i stekeovnen….
Det ble for øvrig en langtur på lørdag(27.6) også, men det får bli et nytt innlegg littebitt senere… 🙂
